Kerteminde Havn

Kerteminde Havn er den lange, smale havnekanalen der Kertinge Nor munner ut i Kerteminde Bugt — kanalen byen vokste opp rundt. Den har fortsatt status som næringshavn, og det er verdt å vite før man legger til: dette er ikke en lystbåthavn, men en arbeidshavn man får lov til å ligge i. Byens egentlige lystbåthavn, Kerteminde Marina, ligger nord for innløpet og drives av samme havnemyndighet.

Fordelingen i kanalen er enkel. Nordsiden brukes i dag nesten utelukkende av gjestende lystseilere, turbåter og gamle seilskip. Sørsiden er næringsområdet med enkelte større skøyter og mange mindre fiskebåter, og selve fiskerihavnbassenget er forbeholdt registrerte skøyter — der får ikke gjester ligge. Gjestseilere kan derimot bruke hele Nordre Havnekaj, og havneavgiften er den samme som i marinaen. Den betales i automaten ved havnekontoret på Marinavejen 4 senest fire timer etter ankomst.

Anløp krever et par tall. Havnen kan besøkes av skip opptil 120 meter med høyst 4,2 meters dypgang. Forskjellen mellom middelhøyvann og middellavvann er en halv meter, men vinder fra nordvest gjennom nord til nordøst kan heve vannet en hel meter, og sørlige vinder kan trekke det åtti centimeter ned. Det kan være sterk strøm som skifter hver sjette time. Omkring to hundre og femti meter fra innseilingen ligger en rød og en grønn bøye, og farten i havnen er tre knop.

På Dosseringen, kaigata i den gamle havnen, holder Træskibsforeningen FOK til. Foreningen arbeider for å bevare treskipsmiljøet, har klubbhus med verksted og oppholdsrom, og medlemmer med trefartøy får plass ved kaia. Det er ukentlige kveldsseilaser og deltakelse i treskipsstevner. Lenger inne ligger jollebryggene, der havnens fritidsfiskere og strandjegere holder til.

Kerteminde var i middelalderen den eneste lovlige utskipningshavnen mellom Nyborg i sør og Fyns Hoved i nord. Allerede midt på 1300-tallet ble Langebro og et omkring to hundre meter langt bolverk anlagt langs kysten, og fra 1400-tallet til midten av 1600-tallet var byen Odenses regionale handelsknutepunkt — fisk og landbruksvarer ut, tømmer og øl inn, særlig fra Norge og Nord-Tyskland.

Jernbanen til Odense i 1900 bedret avsetningen for fisket så mye at man i 1913 vedtok å anlegge en egentlig fiskerihavn på sørsiden. Først en molo skrått ut fra den eksisterende kaia, enda en i 1933, og en utvidelse av den eldste på 1960-tallet. To fiskehermetikkfabrikker åpnet i 1916, og fiskeauksjonen kom i 1935. Sildefisket med drivgarn sensommer og høst var i århundrer hovednæringen, og Kerteminde var Fyns største fiskerihavn. Auksjonen stengte i 2003.

I dag ligger fiskeeksport, fiskehandlere og røykeri fortsatt på havnen, og man kan kjøpe fisk direkte fra skøytene. Nordre Havnekaj er samtidig omdannet med rekkehus, restauranter og butikker og en promenade som fører videre til formidlingssenteret Fjord&Bælt. Isverket er lagt ut for salg — et konkret tegn på hvor yrkesfisket er på vei.